Nå er det valg & mange lurer sikkert på hva man skal stemme. Jeg har gjort valget mitt utifra at det er VIKTIG med Kristne verdier. Her er hva Krf står for:
KrFs verdigrunnlag og ideologi
KrF bygger sin politikk på et kristent verdigrunnlag og en kristendemokratisk ideologi. Vårt verdigrunnlag har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret og de ti bud. Dette verdigrunnlaget kommer til uttrykk i Bibelen.
KrF er et verdiparti. Det kristne menneskesynet skal prege all vår politikk og forplikter oss til en radikal omsorg for våre medmennesker og en rettferdig forvaltning av verdens ressurser.
Til sammen representerer KrFs verdisyn og ideologi en tredje vei i politikken. Det gode samfunn skapes i et samspill mellom det enkelte mennesket, offentlige myndigheter og privat og frivillig virksomhet.
Verdigrunnlaget:
Det kristne menneskesynet
Hvert enkelt menneske har en uendelig verdi og har ukrenkelige rettigheter fra unnfangelse til naturlig død. Retten til liv er den mest grunnleggende rettighet. Enkeltmennesket har en unik egenverdi og må aldri reduseres til et middel for å oppnå noe.
Nestekjærlighet
Nestekjærlighetstanken bygger på at alle mennesker er like mye verd. Avgjørelser som berører andre mennesker må være preget av respekt og erkjennelse av likeverd. Nestekjærlighet innebærer en radikal solidaritet og krever aktiv handling. Den gjelder alle mennesker og kjenner ingen landegrenser.
Nestekjærlighetstanken bygger på at alle mennesker er like mye verd. Avgjørelser som berører andre mennesker må være preget av respekt og erkjennelse av likeverd. Nestekjærlighet innebærer en radikal solidaritet og krever aktiv handling. Den gjelder alle mennesker og kjenner ingen landegrenser.
Mennesket har et grunnleggende ansvar for å forvalte skaperverket. Det gjelder naturressurser og økonomiske og menneskelige ressurser. Skaperverket må ikke ødelegges, men forvaltes på en forsvarlig måte. Naturen gir oss store muligheter, men også et stort ansvar. Ressursene må brukes i pakt med naturens tåleevne. Godene skal fordeles rettferdig ut fra at alle mennesker er like mye verdt. Det kristne menneskesynet forplikter oss til å verne livsgrunnlaget vårt på en slik måte at vi overleverer kloden til våre etterkommere i minst like god stand som da vi fikk ansvar for den.
KrF er et kristendemokratisk parti og har som mål å skape et godt samfunn for det enkelte mennesket. Partiets politikk er verdiorientert. Ut fra grunnverdiene menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar utarbeider vi ideologiske prinsipper. De er våre redskaper når vi skal utforme praktisk politikk. De ideologiske prinsippene i vår kristendemokratiske ideologi er et helhetlig menneskesyn og likeverd, fellesskap og mangfold, nærhet, solidaritet og forvalterskap.
Det kristne menneskesynet betrakter mennesket både som enkeltmenneske og som en del av et felleskap. Mennesket har en sosial natur og søker relasjoner med andre mennesker. Deltakelse i fellesskapet utvikler og utfordrer enkeltmennesket. Samtidig skal fellesskapet verdsette enkeltmennesket.
Det enkelte mennesket står i fokus i den kristendemokratiske ideologien. Menneskene har forskjellig utgangspunkt, psykisk, fysisk, sosialt og økonomisk. Det kristne menneskesynet forplikter oss til å se menneskenes ulike evner og behov.
Kristendemokratiets helhetlige menneskesyn betoner sterkt personlig frihet og samtidig personlig ansvar. Egen frihet må aldri gå på bekostning av vår nestes frihet. Vi er satt til å tjene våre medmennesker.
Mennesket har åndelige og kulturelle behov. Det utfordrer oss til aktivt å arbeide for å sikre at mennesker kan få utøve sin tro og sitt livssyn. Et aktivt kulturliv og et levende åndsliv gir trygghet, identitet og åpenhet for det ukjente. Ved en offensiv og inkludrende kulturpolitikk vil KrF sikre en motvekt til kulturell ensretting.
Alle mennesker er like mye verdt. Dette er et helt grunnleggende syn i den kristendemokratiske ideologien. Det betyr kamp mot enhver diskriminering og utnytting.
Fellesskap og mangfold
Den kristendemokratiske ideologien ønsker å løfte fram velferdssamfunnet framfor velferdsstaten. Alle mennesker er deltakere i samfunnet. Det betyr at alle mennesker får mulighet til å bidra med sine evner og egenskaper. Velferdssamfunnet må baseres på verdier som omsorg, fellesskap, nestekjærlighet og samhørighet mellom generasjonene.
Familien er det mest grunnleggende fellesskapet i samfunnet. Det er i familier de første og nære relasjoner utvikler seg og skaper grobunn for enkeltmenneskers vekst. Ethvert menneske har behov for å være en del av et nært fellesskap. Derfor er det viktig å verne familien.
Mennesker søker også fellesskap gjennom for eksempel frivillige organisasjoner, institusjoner, arbeidsfelleskap, trossamfunn, bedrifter og forsamlinger. De ulike fellesskapene utgjør til sammen et verdifullt mangfold. Fellesskapene bidrar til engasjement og aktiv handling i befolkningen, og møter mennesker i nærmiljøet.
Lag, foreninger og ulike organisasjoner utfører en uvurderlig samfunnsinnsats. Sammen med offentlig og privat virksomhet bidrar disse fellesskapene til bredde og mangfold i samfunnet. En slik samfunnsstruktur gir oss et mangfoldig samfunn der aktiviteter er styrt av menneskene og ikke staten, og der ulik tro, livssyn, ideologi, solidaritet, medmenneskelighet og kreativitet kommer til uttrykk.
Det enkelte mennesket står i fokus i den kristendemokratiske ideologien. Menneskene har forskjellig utgangspunkt, psykisk, fysisk, sosialt og økonomisk. Det kristne menneskesynet forplikter oss til å se menneskenes ulike evner og behov.
Kristendemokratiets helhetlige menneskesyn betoner sterkt personlig frihet og samtidig personlig ansvar. Egen frihet må aldri gå på bekostning av vår nestes frihet. Vi er satt til å tjene våre medmennesker.
Mennesket har åndelige og kulturelle behov. Det utfordrer oss til aktivt å arbeide for å sikre at mennesker kan få utøve sin tro og sitt livssyn. Et aktivt kulturliv og et levende åndsliv gir trygghet, identitet og åpenhet for det ukjente. Ved en offensiv og inkludrende kulturpolitikk vil KrF sikre en motvekt til kulturell ensretting.
Alle mennesker er like mye verdt. Dette er et helt grunnleggende syn i den kristendemokratiske ideologien. Det betyr kamp mot enhver diskriminering og utnytting.
Fellesskap og mangfold
Den kristendemokratiske ideologien ønsker å løfte fram velferdssamfunnet framfor velferdsstaten. Alle mennesker er deltakere i samfunnet. Det betyr at alle mennesker får mulighet til å bidra med sine evner og egenskaper. Velferdssamfunnet må baseres på verdier som omsorg, fellesskap, nestekjærlighet og samhørighet mellom generasjonene.
Familien er det mest grunnleggende fellesskapet i samfunnet. Det er i familier de første og nære relasjoner utvikler seg og skaper grobunn for enkeltmenneskers vekst. Ethvert menneske har behov for å være en del av et nært fellesskap. Derfor er det viktig å verne familien.
Mennesker søker også fellesskap gjennom for eksempel frivillige organisasjoner, institusjoner, arbeidsfelleskap, trossamfunn, bedrifter og forsamlinger. De ulike fellesskapene utgjør til sammen et verdifullt mangfold. Fellesskapene bidrar til engasjement og aktiv handling i befolkningen, og møter mennesker i nærmiljøet.
Lag, foreninger og ulike organisasjoner utfører en uvurderlig samfunnsinnsats. Sammen med offentlig og privat virksomhet bidrar disse fellesskapene til bredde og mangfold i samfunnet. En slik samfunnsstruktur gir oss et mangfoldig samfunn der aktiviteter er styrt av menneskene og ikke staten, og der ulik tro, livssyn, ideologi, solidaritet, medmenneskelighet og kreativitet kommer til uttrykk.
Nærhetsprinsippet handler om maktfordeling og beslutningsmyndighet. Det dreier seg om å avgrense bruken av offentlig makt. Nærhetsprinsippet innebærer at beslutninger skal fattes på det lavest mulige og mest hensiktsmessige nivå. Det innebærer at beslutninger skal fattes så nær de det gjelder som mulig, og at flest mulig av dem som beslutningen gjelder skal inkluderes i beslutningsprosessen.
Grunntanken er at offentlige myndigheter skal støtte de naturlige og selvstyrende fellesskapene i samfunnet når disse trenger det. De oppgaver den enkelte og familien ikke makter, må offentlige myndigheter bidra til løsningen av, for å verne om enkeltmennesket og sikre dets plass i fellesskapet.
Grunntanken er at offentlige myndigheter skal støtte de naturlige og selvstyrende fellesskapene i samfunnet når disse trenger det. De oppgaver den enkelte og familien ikke makter, må offentlige myndigheter bidra til løsningen av, for å verne om enkeltmennesket og sikre dets plass i fellesskapet.
Solidaritet handler om likeverd, rettferdighet, tjeneste, omsorg og vilje til å dele. Kristendemokratisk definisjon av solidaritet er en plikt begrunnet i den kristne nestekjærligheten. Dette er en solidaritet som er mer radikal enn den som kommer fra rettferdighetshensyn alene. Solidariteten er uten grenser. Den gjelder på alle nivåer, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og omfatter alle grupper og mennesker som lever i vår generasjon og de kommende generasjoner.
Samfunnet er ikke en rekke løsrevne institusjoner med ansvar bare for seg selv. Både enkeltmennesker, familien, staten, nasjoner eller andre grupper har også et ansvar for å vise solidaritet. Solidaritetsprinsippet står i en vekselvirkning mellom samfunnet og den enkelte. Den enkelte må både kjenne sitt ansvar overfor samfunnet og, etter evne, yte en personlig innsats for de andre i fellesskapet.
Nærhetsprinsippet ivaretar maktfordeling og ansvar mellom private og offentlige maktsentre, mens solidaritetsprinsippet sørger for et fokus der alle har ansvar for hverandre. Det betyr at institusjoner og grupperinger i samfunnet ikke bare har ansvar for seg selv. Solidaritetsprinsippet og nærhetsprinsippet sett i sammenheng betyr at der noen svikter, må andre gå inn å ta ansvaret. Samtidig handler det om å ta avgjørelser på et nivå der solidariteten omfatter flest mulig mennesker.
Samfunnet er ikke en rekke løsrevne institusjoner med ansvar bare for seg selv. Både enkeltmennesker, familien, staten, nasjoner eller andre grupper har også et ansvar for å vise solidaritet. Solidaritetsprinsippet står i en vekselvirkning mellom samfunnet og den enkelte. Den enkelte må både kjenne sitt ansvar overfor samfunnet og, etter evne, yte en personlig innsats for de andre i fellesskapet.
Nærhetsprinsippet ivaretar maktfordeling og ansvar mellom private og offentlige maktsentre, mens solidaritetsprinsippet sørger for et fokus der alle har ansvar for hverandre. Det betyr at institusjoner og grupperinger i samfunnet ikke bare har ansvar for seg selv. Solidaritetsprinsippet og nærhetsprinsippet sett i sammenheng betyr at der noen svikter, må andre gå inn å ta ansvaret. Samtidig handler det om å ta avgjørelser på et nivå der solidariteten omfatter flest mulig mennesker.
Mennesket er satt til å forvalte jorden på best mulig måte. I den kristendemokratiske ideologien handler forvalterskap om å vise at vi er verdige den tilliten og det oppdraget vi har fått. Det betyr en rettferdig fordeling av ressurser og forvaltning av naturen slik at vi ikke går utover dens tålegrense.
Bærekraftig utvikling er et nøkkelord i forvalterskap. Det handler om å sikre økologisk, økonomisk og sosial utvikling. I den kristendemokratiske ideologien kan ikke ensidige økonomisk hensyn gå foran økologisk og sosial utvikling. Økonomisk vekst er ikke et mål i seg selv. Uten store endringer i produksjons- og forbruksmønsteret og en radikalt endret global fordeling, er ikke fortsatt økonomisk vekst forenlig med en rettferdig og bærekraftig utvikling.
Verdens naturressurser er begrenset, og innenfor rammen av en bærekraftig utvikling er det grenser for hvor stort ressursforbruket kan være. Med utgangspunkt i et mål om en rettferdig fordeling av ressurser, og de grenser natur og miljø setter for vårt totale forbruk, kan en beregne hvor stor andel av ressursforbruket hver enkelt verdensborger i utgangspunktet har ”rett til”. Slike ”økologiske andeler” kan tas i bruk som et av flere verktøy i politisk planlegging for å synliggjøre ressursforbruket og fordelingsutviklingen, og brukes til å fremme en mer rettferdig fordeling og bærekraftig bruk av naturressursene.
Den kristendemokratiske ideologien forplikter oss til et sterkt engasjement for enkeltmenneskene og miljøet. Praktisk politikk må ha alltid ha sin begrunnelse i disse faktorene. Som mennesker er vi ufullkomne og prinsippene i den kristendemokratiske ideologien er fornuftens redskap. Målet vårt er et samfunn som er godt for alle.
Bærekraftig utvikling er et nøkkelord i forvalterskap. Det handler om å sikre økologisk, økonomisk og sosial utvikling. I den kristendemokratiske ideologien kan ikke ensidige økonomisk hensyn gå foran økologisk og sosial utvikling. Økonomisk vekst er ikke et mål i seg selv. Uten store endringer i produksjons- og forbruksmønsteret og en radikalt endret global fordeling, er ikke fortsatt økonomisk vekst forenlig med en rettferdig og bærekraftig utvikling.
Verdens naturressurser er begrenset, og innenfor rammen av en bærekraftig utvikling er det grenser for hvor stort ressursforbruket kan være. Med utgangspunkt i et mål om en rettferdig fordeling av ressurser, og de grenser natur og miljø setter for vårt totale forbruk, kan en beregne hvor stor andel av ressursforbruket hver enkelt verdensborger i utgangspunktet har ”rett til”. Slike ”økologiske andeler” kan tas i bruk som et av flere verktøy i politisk planlegging for å synliggjøre ressursforbruket og fordelingsutviklingen, og brukes til å fremme en mer rettferdig fordeling og bærekraftig bruk av naturressursene.
Den kristendemokratiske ideologien forplikter oss til et sterkt engasjement for enkeltmenneskene og miljøet. Praktisk politikk må ha alltid ha sin begrunnelse i disse faktorene. Som mennesker er vi ufullkomne og prinsippene i den kristendemokratiske ideologien er fornuftens redskap. Målet vårt er et samfunn som er godt for alle.
Tatt fra Krf`s hjemmeside
